Dialekt

Fra Molde.org Wiki
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Bakgrunn

Fylket Møre og Romsdal var før i tiden delt i tre amt som var Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre. Selv om disse amtene har opphørt, er disse tre sterke regioner med mye til felles, men også en del ulikt. Dialekten i de tre amtene er veldig ulike. En av de største forskjellene mellom Romsdalsdialekten og dialektene på Sunnmøre og Nordmøre er språklige element Romsdalsdialekten har fått fra Lesja og Gubrandsdalen.

I 1666 bodde det 100 familier i Molde, og de fleste var innflyttere. Mange nederlendere kom til Molde og Romsdal for å handle trelast til dikebygging, som satte sin preg på dialekten. Strandsonen i Molde var preget av vekst, og mange fra England og Skottland slo seg ned her i siste halvdel av 1600-tallet. Molde hadde handel med Trondheim, og mange av kjøpmennene i Molde var Trondheimsborgere som betalte skatt til Trondheim. Rundt 1700 bodde det 400 mennesker i Molde, og byen startet å vokse. I 1742 fikk Molde kjøpstadsprivilegier, og kjøpmennene kunne handle med hvem de ville. I 1801 boddde det 803 mennesker i Molde, og i 1900 bodde deg 1689 mennesker der. Moldes dialekt begynte å forandre seg fra distriktene rundt, og det er mange momenter som kunne ha påvirket dette. Molde fikk i 1832 en middelskole, slik at Molde ble et utdanningssenter for ungdom i og utenfor Molde. Etterhvert fikk byen latinskole, og lærerne som underviste kom stort sett fra andre deler av landet.


Bokmål: Jeg heter Anne og jeg liker å se på fjellene.
Moldedialekt: I heite Anne og i lika å sjå på fjellan.


[rediger] Pronomen

Entall
Subjektsform
Entall
Objektsform
Flertall
Subjektsform
Flertall
Objektskform
1. person Bokmål: Jeg
Dialekt: I
Bokmål: Meg
Dialekt: Me
Bokmål: Vi
Dialekt: Vi
Bokmål: Oss
Dialekt: Oss
2. person Bokmål: Du
Dialekt: Du
Bokmål: Deg
Dialekt: D
Bokmål: Dere
Dialekt: Dåkker
Bokmål: Dere
Dialekt: Dåkker
3. person Bokmål: Han/Hun/Det/Den
Dialekt: Han/Ho/Det/Den
Bokmål: Ham/Henne/Det/Den
Dialekt: Han/Ho/Det/Den
Bokmål: De
Dialekt: Dem
Bokmål: Dem
Dialekt: Dem

[rediger] Verb

Verb i presens ender ikke på r hvis det er flerstavelsesord. Ho snakke (Hun snakker), Ungan leike (Ungene leker). Enstavelsesverb beholder r. Ser, går.

Kategori Infinitiv Presens Preteritum Preteritum perfektum Merknader
1. klasse
kaste-klassen
å kaste kaste kasta har kasta De fleste svake verb blir bøyd slik. Nye verb tar som oftest denne bøyningsformen.
1. klasse
nytt verb
å twitre twitre twitra har twitra Å twitre er ikke et verb i skrevet bokmål, men viser at ved dannelse av nye verb tar det ofte bøyningsformen til kaste-klassen.
2. klasse å føre føre førte har ført 2. klasse er en vanlig bøyningsklasse for mange ord på Moldedialekten.
3. klasse å telle tell telte har telt
å snakke snakke snakka har snakka
å leike leike leika har leika
å bli blir blei har blitt
å flyge flyg (flyr?) fløyg (fløy?) fløge/flydd
å komme kjem (kommer?) kom har kommet
å være e va har vært

[rediger] Substantiv

Ubestemt form entall Bestemt form entall Ubestemt form flertall Bestemt form flertall Merknader
Hankjønn En gutt Gutten Gutta Guttan Uttalelsen av endelsen "-en" i bestemt form entall avhenger av lydendelsen i rota. Når rota ender på labial eller velar konsonant, uttales endelsen "en" som i jobb - jobben. Når rota ender på dental konsonant eller vokal, uttales endelsen "n" som i båt - båt'n, by - by'n.
Hankjønn
Unntak
En blomst Blomsten Blomstra Blomstran Endelse på -st gir -ra/-ran (Kan noen bekrefte/avkrefte?)
Hunkjønn Ei jente Jenta Jenta Jentan
Hunkjønn
Unntak
Ei hånd Hånda Hender Hendern Andre ord: Ku
Intetkjønn
Svakt
Et hus Huset Hus Husa
Intetkjønn
Sterkt
Et møte Møtet Møta Møtan Flere ord??


Noen hannkjønnsord er hunnkjønnsord på Moldedialekt: ei brus, ei bane, ei dialekt

[rediger] Adjektiv

Etterstilte adjektiv i flertall har ikke flertallsendelse. To røde hus. Husan e rød. (To røde hus. Husene er røde)


[rediger] Andre ord

E (Er), Ikkje (Ikke)

[rediger] Se også